Porto Nacional

Kari har noe spesielt med alle kids, det er lissom de hun kommer best overens med. Her er hun med ei nydleig indianer jente, der hun ble en mester til High Five....

Indianer stamme der Sondre, Hita og Marte hjelper med middagsmåltider, vi spikket maniok. Nok til hele 14 familier.....

Yndlings lykketrollet til Helene, med bakgrunn av bekledingen så er kari klar for bushen. Øl, antibac og solkrem, og ikke minst hodelykt er det man trenger mest i bushen i følge kari.

Her likte Kari seg best, ettersom mennene passet på henne og at slangene bare krælte under henne... Husk: beina over bakken.

Mye bugs, så kokongen Marte tok sine forhåndsregler og var klar til å bli en sommerfugl. Ikke en larve som Sondre mente....

Båttur med onkelen til Hita. Helene var skeptisk om det var krokodiller der, men det eneste vi fant var Kari. Krokodillen kari var lite farlig......

Sitat fra Kari: Den som hater mest fisk av oss, må holde denne grufulle fisken. Det er urettferdig. Mens vi andre lo godt!!!!!!

Onkel til Hita oppvarter de to søte norske jentan.....

Hver tirsdag er det tromme som står på planen, det var ekstremt kult og høre på. Belo hadde sykt kuskus på kidsa....vi ble stadig imponert. Kidsa i Norge har mye å lære....

Vi hadde vår egen liten strand, ei øy utenfor Porto. Vi haiket med en liten båt. Noe mennan likte svært godt. Arbeidet de gjorde der var mye rundt oss.

Rogerio (bestevennen til helene og ak) og oss jentan. Vi sitter på den berømte steinen og hører på konsert. Mye morro på mange språk, om ting ble forstått er vi enda i tvil om.

Se det, etter mye snakk fra Helene og AK har vi endelig kommet oss til Porto Nacional i Tocations. Vi var ekstremt heldig med bussturen fra Salvador, tok bare 20

timer... Så var det rett til Assa og Hita, et hyggelig og varmt hjem, der vi ble tatt godt imot. Vi har til og med aircondition så vi lever som dronninger i varmen! Det er viktig og presisere at det er varmt her...svetten renner på enkelte av oss. Porto er en liten by langt inni landet. Her får vi opplevd kontraster i fleng. Vi går mellom fattige og rike om hverandre. Det største inntrykket er vel Barnas senter som Assa og Hita har bygd opp. Et hus der over 200 fattige barn får aktiviter og oppfølging uten alkohol og vold. Dere kan inn å se på http://www.tocatins.no/!

Det som bedriver tiden våres er trommeshow, bading i elven, god mat og drikke og ekstremt hyggelig venner til Helene.

I dag kom vi hjem fra en tur til slektingene til Hita. Og det var en opplevelse i seg selv. Slektingene var ikke lett og holde styr på. Det er mange store familier, feks "Casanova" som da har over 60 barn...vel og merke ikke i familie med Hita. Vi var innom en onkel, som har tidenes gård rett med elva. Så det var noe av det første vi gjorde, var og hoppe i båren og kjøre over elva til en liten strand. Onkel prøvde å fiske, men fikk bare Kari på kroken.

Vi sov på en gård ute i bushen, som da Kari likte svært dårlig i begynnelsen ettersom Hita kjørte over en 1,5 meter lang slange på veien. Det var Karis hyl som skremte oss andre, så støkken av støkt. Men hyggelig var det, vi spiste med folkan og dyran: one big happy family! Vi fikk hengekøyer alle mann, så oppvarting på høyt plan. Som kari sa på morgenkvisten, så var det den beste søvnen hun har hatt på hundre år. Så bar det videre til neste by, Tocantinia, der vi besøkte tanta til Hita. Og der var det rett inn og blei servert lunch. Der fikk vi tilbudet om å besøke en indianer stamme, og vi var ikke seine med å takke ja, så det var rett i bilen og kjørte videre. De var veldig hyggelige, de viste oss ting de har laget (kari mente det var kjøpepress) og vi kjøpte litt av vært alle mann, vel og merke utenom Kari som nektet og gi etter presset. Hun lekte bare med kidsa. High five er et universal ting og lære bort. Vi vasset i en elv, som de tydeligvis var veldig stolt av, og som de drakk av... alt i ett, men lite ren!!!!!!!! Hmm, sa hun dama mens hun drakk..... Æsj, tenkte vi! Vi må også få med at Sondre, Hita og Marte var med og spikket middagsmaten....flinke gjester. Er sikker på de som Marte spikket måtte de gjøre om igjen når vi var gått, men alt var godt tenkt.

Nå er vil tilbake fra bushen, koser oss i hage med rødvin og er klar for marked i Palmas i morgen. Før Kari og Marte reiser videre til Brasilia på lørdag for å fly til Urugay. Flyturen var noget dyr, men mot 80 timer på utrygge veier og farlige strøk og sjåfører, kan vi alle konkludere at det var en godt investering. Donasjon mottas med ekstreme glede!!!!!$$$$$$

Ingen overaskelser for noen av oss at Helene blir igjen i sin lille varme by i Tocatins. Hun gjør mye bra her, så trist for oss andre men hyggelig for byen.

Oppdatering kommer fra ulike kanter snart..... og oppdateringer fra Norge takker vi på forhånd for....

Sitater:

En fremmed til Marte: "Du er like vakker som ei strand" og pekte på paddestranda som absolutt ikke er såå veldig flott.

Kari : "Da kan jeg slå meg laus"....hmm..... sagt om shopping i Buenos Aires

Helene svarer Marte " OK, mamma".... ettersom marte er veldig opptatt av bilbelte, økonomi og andre VIKTIGE saker!!!!!!!