Living the simple life!!!!!!!!!!!!

Livet er bra. Vi hopper av glede! Kari, Marte og Helene

Matlaging paa kjokken som befant seg utendors...noe helt spesielt med aa lage mat i det fri, pastaen smakte usannsynlig godt! Altsaa godt for magen, godt for budsjettet ogsaa holder vi matlagingsferdighetene ved like...Mamma Marte er storfornoyd med kidsa for tia!

Her har du gjengen paa vaart nyyydeliiige hostell. Peis i fellesrom og soverom, straa tak, hengekoeyer og ekstremt god avslappet stemning. Saa hvis dere ikke har skjoent det, saa lever vi the simple life, og elsker det!

Fotballkamp dag 2: Noen som ser Kari her?????? Hun var tidenes keeper..der hun kjoerte full skremselstakktikk, med viking broel og fysisk angrep. Noe mer aktive enn andre (eller Paul), som er vist paa bildet!

Fotballkamp dag 1: Dave og Helen i action, og hey... ikke hver dag du faar et slik sportslig bilde av den jenta... flink var hun, de spurte om hun spilte i Norge... AA, neida...Helene var ikke stolt! Ho scora, hele to maal..bare litt kjipt at det ene var et selvmaal!

Dette er dreamteam nr 1 og 2, blondiesene mot brunettene... jevn kamp... (marte nekter aa innse at de tapte) Her har vi Mike, Helene, Dave, Kari, James og Paul. Og fremme har vi da Marte, ballen og Susie...fin fin gjeng, reunion i Buenos Aires.. noe vi alle gleder oss til!

Ja, da ble det endelig en ridetur for oss alle mann...(Vi var proevekaniner, da Tony i bakgrunnen fikk hestene igaar) Noen mer komfortable enn andre. Sitat fra Kari: "Helene, du ser ikke mye komfortable ut, ikke akkurat foedt paa hesteryggen " Men vi kom alle ut med livet i behold. Marte fikk sine blaamerker, ettersom hesten troekket henne paa foten og gav henne et kraftig spark i laaret. Men morro var det!!!

Se det... back in track, sammen igjen, og godt er det... vi trives best slik (saa vet dere det alle moedrer) Da er vi ferdig med 5 (2 for helene) dager i vakre lille Punto del Diablo. Kan sammenlignes med Reme (ca 400 personer) men med milvis lange strender, der vi har oppholdt oss mye av tiden, vel og merke ikke i bikini, men med ulltoey og ellers varme klaer. Det har vaert mye gaaing, fotballspilling, horsebackriding (noe i seg selv ble en latter for livet). Dette er et sted man virkelig kan finne seg selv... noe Marte trengte, saa da var det overstaatt! Australia here she comes! Kan eventuelt ha noe med at folkan vi har hengt med, er yber kule og fra Australia og New Zealand. Men dette er kort fortalt, sjekk heller ut bildan... dere vet bilder forteller mer enn hundretusen ord!

Helene is back!

Brasilia...merkelig by, kul arkitektur...goy aa ha sett.

Endelig kom regnet etter ca seks maaneder... Sondre nyter de kalde regndraapene i bakgaarden til familien Eikeland.

Gutten i midten var ny paa Centrhino naar vi jobbet der i fjor, han er blitt mye bedre i form. Goy aa se! Jenta til Houyre heter Fabiola og er en sjarmor uten like.

To hjerteknusere paa Centrinho...Kidsa er i aldersgruppen 0-5 og blir tatt inn kunn paa bakgrunn av vekt. Centrhino fungerer som en barnehage, med spesielt fokus paa ernering og bedring av helsetilstand.

Miriam (daglig leder paa Centrinho, og veninne) Rogerio (Bestekompis av AK og Helene, musikktalent, og evig opgitt over at Helene ikke eier rytme)

Sozinho em Porto National!

Her komme en kort oppsummering av hva min uke alene i Porto inneholdt. De to forste dagene uten tuppen og lillemor gikk med til aa finne roen, det viste seg aa vere ganske enkelt, tror det er et medfodt talent! Fikk ellers veiledning fra min forhenverende veileder, Assa, om jobb og ting og tang...men kan ikke paastaa at vi kom frem til noen veldige fasitsvar. Fikk unnagjort mitt aarlige tannlegebesok...to hull fikset til den nette sum av 300 kroner, kjekt kjekt! Fikk besokt flere bekjente, Centrinho (senter for underernerte barn, en av plassene AK og Helene jobbet i praksisperioden), fikk kvalitetstid med alle mine gode venner. Overlevde savidt heten som var dagen for det begynnte aa regne...kan bare konstantere at svetten rant konstant! For aa oppsummere oppsummeringen saa var det fantastisk aa vere tilbake i Porto National, og desto mer trist aa reise igjen. Taarene trilla paa bussturen. Reisen nedover alene gikk ellers utmerket, ingen skumle ting som skjedde mamma Bjorg. Men det er oppskrytt aa vere turist alene. Knall aa treffe jentan igjen i Punte del Diablo, og den friske sjoluften var faktisk digg etter to uker i badstu-staten Tocantins.

Maa til slutt bare takke familien Eikeland for ekstrem gjestfrihet, det varmer hjerterota!

Ate mais gente...

Brasilia og Montevideo, Kari og Marte lever storbylivet

Vi flyyyyr i Brasilia!

Marte med en absolutt DELICIOUS AND WORTH THE MONEY frokostbuffee!!!

Kari i dyp vurdering og tanke om religion

Peke bilde ala Randi Vatna av turisten Kari. Dette er en katedral, men siden Kari hadde shorts fikk hun ikke komme inn. Religiose regler!

Marte lettere irritert etter aa ha faatt enda mer reias tilbake av dama i kassa. Det resulterte i et stort innkjop av vann og M&M. Nydelig!@

Sykling i Montevideo, vi ble ganske gode og fikk godt taken paa trafikken. Marte var noget skeptisk til huller og kanter i sin vei og var titt og ofte av sykkelen. Noe annet med toffa Kari som bare sykla paa!

Jepp, dere horte rett, kaffi uten sukker! WE LIKE! Kari lurer voldsomt paa hvem som i alle dager egentlig liker kaffien med sukker i i utganspunktet!!

Storby storby storby!

Storbyshopping life! (Noen som legger merke til den sote lille vesken som forresten er nyinnkjopt?) Kari er meget nojd!

Saa satte Kari og Marte seg atter enda og atter en gang paa bussen for aa tilbringe atter en natt paa buss. Destination: Brasilia, Brasils hovedstad! Natten paa buss gikk overraskende lett for begge sin del og vi var egentlig relativt uthvilte. All respekt for bussjaaforen som overholdt alle fartsgrenser, ikke dro i gang noen farlige og sinnsyke forbikjoringer og som ikke hadde mange pauser. Planen i Brasilia var ganske enkelt og greit turistplasser. Ett problem: mi hadde to store sekker og to smaa, LITT for mye aa drasse rundt paa en dag i storbyen! Men Marte mor visste raad: vi spor ett hotell om de kan passe paa sekkene vaare og slik gikk samtalen mellom Marte og hotellmannen paa de superfine hotellet: Marte: "Kan du passe paa sekkene vaare i dag?" Hotellmann: "Ja selvfolgelig kan jeg det." Marte: "hvor mye vil det koste oss?" Hotellmann: "Ingenting selvfolgelig!" Marte: Javel flott!! Tusen takk da henter vi den kl fem." Hotellmann:"Helt supert, vil dere spise frokost her forst selv om dere ikke bor her?" Marte:" Javisst det vil vi saa sannelig" og vi betalte 80 kr hver for en frokostbuffee utav en annnen dimensjon. I tillegg nappa mi me oss litt niste til resten av dagen, ikke direkte stjeling, men heller utnytting av pengene folte vi selv. Saa tilbringte vi hele dagen med aa sjekke ut Brasilia og virkelig utnytte dagen. Vi var i et hoyt taarn hvor vi skulle se at Brasilia er formet og bygd som et fly(og mi kan konkludere med at Kari har faatt hoydeskrekk med aarene), i katedralen og kirken og ellers rundt paa noen rare museum. Marte faar kreditt for at den religiose delen ble mer enn godt ivaretatt! Saa det var absolutt verdt aa faa med seg. Flyet gikk videre til Montevideo kl 2000 ei gang og vi spinket og sparte saa godt vi kunne hele dagen. Vi hadde ikke mange reais igjen og kunne ikke ta ut flere penger for myntenheten i uruguay er pesos. Saa det ville blitt waste of money! MEN paa flyplassen 20 min for avgang tok sulten oss og vi oppdaget dollar i pengevesken vaar. Mi kjopte og betalte og fikk tilbake i...........REAIS@! Sitat Marte: " Det er jo en INTERNASJONAL flyplass de KAN IKKE gi meg tilbake i REAIS naar jeg vitterlig er paa vei UT av landet." Kari lo godt og saa maatte vi bare bruke opp pengene paa enda mer mat saa vi ble i det minste endelig gode og mette. Flyturen tok oss til Montevideo og Uruguay er mye kaldere enn paa forhaand tenkt. Marte har flere ganger truet med ullundertoy da temperaturen steg seg nedover mot 15 grader. Det er en STOR forandring fra 45* i skyggen i Brasil. men naar ikke strandlivet fristet i Montevideo slo Kari og Marte til med ordentlig storbyliv! Mi leide sykler og syklet rundt i byen, oppdaget salg i butikkene, kjopte noe av det vi oppdaget paa salg i butikkene, drakk kaffi paa kafee(ordentlig uten sukker kaffi), spiste middag ute, var paa en brun pub, spilte ping-pong/bordtennis med to gutter fra Israel og det var i det hele tatt en godt godt liv! We like big city life og gleder oss til Buenos Aires! Naa har Kari og Marte dratt til Punte del Diablo og her venter vi paa Helene. Punte del Diablo er en knottisby med 700 innbyggere paa kysten av Uruguay. Det er en liten shabby fiskelandsby uten minibanker og uten asfalt paa veiene. Mi digge det! Om ikke saa altfor lenge er trioen samlet igjen og vi drar videre til Buenos Aires samlet i tropp! Oppsummering fra Punte del Diablo kommer!

Litt flere bilder fra Porto National

Leandro Rocha folkens!!Kompis av AK og Helene, 24 år gammel, er kultursjef i byen og stiller nå som kandidat til kommunestyret. Mye ståhei med politikken her nede, blant anet så er bilen til Assa dekket med reklame, som dere her ser. Marte gliser av glede over å kunne sitte på i bil istedenfor å gå!

Sondre og Kari inspiserer Maniokmel i alle slags former...

Etter nedkjøilngen i fossene bar det til et ganske stort marked i Palmas. Mye grønnsaker og krydder med høy kvaliet å få tak i her. Hvis dere ser til venstre i bilde så får dere med dere åssen ståa er med håret til Kari...Ho har snart skaffa seg et fullt sett med dreads uten å løfte en finger.

Normale folk går ved siden av fossen og...ja, dere ser jo sjøl hvem som på død og liv skal gå midt i den!!

Fossefall er stas for kidsa....Kari midt i et herlig latterannfall.

De tre huldrene i fossen...marte er et sted inne i det hvite. Bading er forøvrig det eneste som funker for å kjøle ned våre ellers så overopphetede kropper her i Tocantins. Gradestokken nekter å vise mindre enn rundt 40 grader.

Gjengen oppe i fjellene i byen Taquarasu. Assa og Hita har vært helt supre på å dra oss med på tur!!

"Por kilo is" er et konsept Frøken Ur og Kristensen virkelig har sansen for. Man tar alt selv og betaler nesten ikke no. Jentenes vanlige porsjon med tre kuler, og et tonn sjokoladesaus pleier å koste ca seks norske kroner!!Regelen er egentlig at det bare er lov på søndager med is, men unnskyldninger for å unngå regelen kommer i fleng.

Porto Nacional

Kari har noe spesielt med alle kids, det er lissom de hun kommer best overens med. Her er hun med ei nydleig indianer jente, der hun ble en mester til High Five....

Indianer stamme der Sondre, Hita og Marte hjelper med middagsmåltider, vi spikket maniok. Nok til hele 14 familier.....

Yndlings lykketrollet til Helene, med bakgrunn av bekledingen så er kari klar for bushen. Øl, antibac og solkrem, og ikke minst hodelykt er det man trenger mest i bushen i følge kari.

Her likte Kari seg best, ettersom mennene passet på henne og at slangene bare krælte under henne... Husk: beina over bakken.

Mye bugs, så kokongen Marte tok sine forhåndsregler og var klar til å bli en sommerfugl. Ikke en larve som Sondre mente....

Båttur med onkelen til Hita. Helene var skeptisk om det var krokodiller der, men det eneste vi fant var Kari. Krokodillen kari var lite farlig......

Sitat fra Kari: Den som hater mest fisk av oss, må holde denne grufulle fisken. Det er urettferdig. Mens vi andre lo godt!!!!!!

Onkel til Hita oppvarter de to søte norske jentan.....

Hver tirsdag er det tromme som står på planen, det var ekstremt kult og høre på. Belo hadde sykt kuskus på kidsa....vi ble stadig imponert. Kidsa i Norge har mye å lære....

Vi hadde vår egen liten strand, ei øy utenfor Porto. Vi haiket med en liten båt. Noe mennan likte svært godt. Arbeidet de gjorde der var mye rundt oss.

Rogerio (bestevennen til helene og ak) og oss jentan. Vi sitter på den berømte steinen og hører på konsert. Mye morro på mange språk, om ting ble forstått er vi enda i tvil om.

Se det, etter mye snakk fra Helene og AK har vi endelig kommet oss til Porto Nacional i Tocations. Vi var ekstremt heldig med bussturen fra Salvador, tok bare 20

timer... Så var det rett til Assa og Hita, et hyggelig og varmt hjem, der vi ble tatt godt imot. Vi har til og med aircondition så vi lever som dronninger i varmen! Det er viktig og presisere at det er varmt her...svetten renner på enkelte av oss. Porto er en liten by langt inni landet. Her får vi opplevd kontraster i fleng. Vi går mellom fattige og rike om hverandre. Det største inntrykket er vel Barnas senter som Assa og Hita har bygd opp. Et hus der over 200 fattige barn får aktiviter og oppfølging uten alkohol og vold. Dere kan inn å se på http://www.tocatins.no/!

Det som bedriver tiden våres er trommeshow, bading i elven, god mat og drikke og ekstremt hyggelig venner til Helene.

I dag kom vi hjem fra en tur til slektingene til Hita. Og det var en opplevelse i seg selv. Slektingene var ikke lett og holde styr på. Det er mange store familier, feks "Casanova" som da har over 60 barn...vel og merke ikke i familie med Hita. Vi var innom en onkel, som har tidenes gård rett med elva. Så det var noe av det første vi gjorde, var og hoppe i båren og kjøre over elva til en liten strand. Onkel prøvde å fiske, men fikk bare Kari på kroken.

Vi sov på en gård ute i bushen, som da Kari likte svært dårlig i begynnelsen ettersom Hita kjørte over en 1,5 meter lang slange på veien. Det var Karis hyl som skremte oss andre, så støkken av støkt. Men hyggelig var det, vi spiste med folkan og dyran: one big happy family! Vi fikk hengekøyer alle mann, så oppvarting på høyt plan. Som kari sa på morgenkvisten, så var det den beste søvnen hun har hatt på hundre år. Så bar det videre til neste by, Tocantinia, der vi besøkte tanta til Hita. Og der var det rett inn og blei servert lunch. Der fikk vi tilbudet om å besøke en indianer stamme, og vi var ikke seine med å takke ja, så det var rett i bilen og kjørte videre. De var veldig hyggelige, de viste oss ting de har laget (kari mente det var kjøpepress) og vi kjøpte litt av vært alle mann, vel og merke utenom Kari som nektet og gi etter presset. Hun lekte bare med kidsa. High five er et universal ting og lære bort. Vi vasset i en elv, som de tydeligvis var veldig stolt av, og som de drakk av... alt i ett, men lite ren!!!!!!!! Hmm, sa hun dama mens hun drakk..... Æsj, tenkte vi! Vi må også få med at Sondre, Hita og Marte var med og spikket middagsmaten....flinke gjester. Er sikker på de som Marte spikket måtte de gjøre om igjen når vi var gått, men alt var godt tenkt.

Nå er vil tilbake fra bushen, koser oss i hage med rødvin og er klar for marked i Palmas i morgen. Før Kari og Marte reiser videre til Brasilia på lørdag for å fly til Urugay. Flyturen var noget dyr, men mot 80 timer på utrygge veier og farlige strøk og sjåfører, kan vi alle konkludere at det var en godt investering. Donasjon mottas med ekstreme glede!!!!!$$$$$$

Ingen overaskelser for noen av oss at Helene blir igjen i sin lille varme by i Tocatins. Hun gjør mye bra her, så trist for oss andre men hyggelig for byen.

Oppdatering kommer fra ulike kanter snart..... og oppdateringer fra Norge takker vi på forhånd for....

Sitater:

En fremmed til Marte: "Du er like vakker som ei strand" og pekte på paddestranda som absolutt ikke er såå veldig flott.

Kari : "Da kan jeg slå meg laus"....hmm..... sagt om shopping i Buenos Aires

Helene svarer Marte " OK, mamma".... ettersom marte er veldig opptatt av bilbelte, økonomi og andre VIKTIGE saker!!!!!!!

Salvador

Vi holdt på å glemme å fly i Salvador så det ble improvisasjon på busstasjonen!

Salvador by, mye fantastiske bygninger!

Mye bra kunst, men det var desverre ikke plass i sekken til noen av dem! Vi prioriterer hardt på shopping:)

Vi reiste fra Saquarema kl o530 Mandag morgen med buss til Rio de Janeiro. Vi hoppet rett på neste buss som gikk direkte til Salvador 0915. Vi beregnet en busstur på 27 timer, fordi vi ble fortalt at bussturen tok 27 timer. Blonde jenter tror på mye av det vi blir fortalt nemlig. Tirsdag ettermiddag halv fire var vi endelig omsider og etterlengtet fremme i Salvador. Reisetiden ble noget lenger enn på forhånd beregnet og hva tålmodigheten kunne tåle. Spesielt for Kari sin del som for makk i rompa av å sitte for lenge stille. Marte derimot er bussmester nr 1 for hun merker ingenting av å sitte stille lenge og kan sove mer og lenger enn de fleste. Helene havner litt i midten, men har en egen evne til å sove i rett-opp-og-ned stilling i flere timer. Salvador kort fortalt var: god mat og drikke, marked og pruting, fantastisk kunst, trommeshow og capoeira men det holdt for to dager. Vi ble prøvd opplært i salsadansing men det var et heller mindre vellykket prosjekt tror vi. En heller negativ side av Salvador var mye turisme, mye innpåslitne selgere og mye barn med lange fingre. Helene hadde tre ulike guttehender oppi lommene sine på tre ulike tidspunkt og da tok tålmodigheten slutt og vi dro hjem. Marte presiserte godt på norsk til den ene gutten av "æ ska kaldkvele dæ", men det hadde av en eller annen grunn ingen innvirkning på den lille gutten. Hm.....? Så da forlot vi Salvador for denne gang med sekken full av julegaver kjøpt på marked.

Surfers paradise

Flotte brune blide jenter med surfetskjorte og sertifikat for bestaatt surfekurs! Vi er stolte!

Leo og Luidgy foran sandslottet vi bygde. Leo er selvutnevnt livvakt for oss tre jentene. Noe vi finner utrolig trivelig! De fikk en caps hver som lonn for godt arbeid! Minstemann er bare helt fantastisk, og Helene vurderer aa ta ham med i sekken sin videre. Et barn her og et barn der.

Flyving paa en endelos strand. Helene ble i etterkant kalt olympísk atlet av Nena, noe Marte og Kari folte at det va vel aa ta liiiittt hardt i.

Vi ble tatt med til en lagune for en dukkert i det som kalles sott vann. Ogsaa kalt ferskvann paa norsk.

Lunsj etter mange timer i vannet. Kjekken og matmonsteret i vant posisjon, spising. Vi tror kanskje matmonsteret kylte i seg rundt 12 bananer. Godt gjort!

Vi leide en surfeinstruktor og fikk femti til paa kjopet. Tydeligvis populert aa lere norske klumsete jenter og surfe. Det er mye hoing fra land, mens vi ligger i vannet og dupper paa hvert vaar brett. Han ene mente Marte lignet en pingvin naar hun satt paa brettet. Riktig god sammenligning synes vi andre.

Helene Johannesen i goooood stil paa brettet;boy i knean og blikket framaat. STEP SIX i surfing!

Saol, ogsaa kalt kjekken eller Knut, gir tips i vannkanten.

Nena Nena Nena, vaar kjere kjere instruktor med sine yndige surfeelever!

Kari og Marte i beach boogie bil, med Markeish paa siden av. Marte tok ansvar for kjoringen og vi kom noyaktig femti meter for bilen stanset. I et iherdig forsok paa aa starte bilen endte det opp med at Marte knakk noklen og mi maatte dytte bilen tilbake. Ny nokkel til den nette sum av 5 rais dagen etterpaa reddet heldigvis situasjonen.

Dato 07.07.08. Sted: Saquarema.

Saquarema var tydeligvis en by over all forventning for vi har blitt her endeeeel lenger enn planlagt. Utgangspunktet var vel 4/5 dager for vi reiste videre til Salvador, men det blei litt change of plans. Vi har bodd paa hotell i ni dager til den nette sum av 1200 kr inkl frokost for tre jenter. Det er jo nesten gratis hva? Utrolig utrolig syns Kari hvertfall! Vi har brukt tiden godt her paa aa lere oss aa surfe, og resultatet er ganske bra skal vi tro instruktorene vaare. Enten saa sier de at vi er gode for aa smiske med oss, eller saa er vi bare sinnsykt flinke. Vi velger aa holde oss til sistnevnte. Utenom surfing har vi brukt tiden paa aa henge med de nye vennene vaare her. Surfeinstruktor Nena og hans venner har underholdt oss godt her. Og mi har gitt de kallenavn slik at de ikke alltid skjonner hvem vi snakker om, Knut, Harald, Kaare, Markisen og Matmonsteret. Og sistnevnte spiser virkelig masse. I tillegg er vi blitt godt kjent med eieren av hotellet og hans brodre. Saa surfingen kan mi alle si oss fornoyd med og vi ser allerede frem til neste gang. Ellers har vi vert paa biltur i beach boogie rundt om i Saquarema, faatt med oss surfekonkurranse, kirkebesok(Marte har ansvar for den religiose delen av turen), shopping(men vi har ikke handla masse), og festival! Ennleranna festival som er i byen denne helga har dratt stort og smaatt, fattig og rik til lille Saquarema. Det MYLDRER av folk!

Vi har forresten faatt en selvtillit paa 110. Det er mye stirring og kikking til alle dognets tider. Marte foler seg litt utenom og vurderer og go blond for aa oppnaa samme oppmerksomhet. Vi er faktisk et omvandrende freakshow her. Saa hvis vi gaar tom for penger saa skal vi lage show og ta godt betalt. Ikke det at vi kommer til aa faa problemer med okonomien kjere mor og far. Vi er bedre oppdratt enn som saa. Marte styrer over vaare finansielle utgifter med jernhaand. Vi var imidlertid i nerheten av en liten krise her i tre dager, da minibanken bestemte seg for aa ikke akseptere Visa eller Master. Veldig morsomt for tre pengegale jenter. Marte tok ansvar og vi spiste brod og nutella i tre dager og kommenterte opptil flere ganger hvor UENDELIG godt det er med brod og nutella. Helene var noget misfornoyd. Det var en etterlengtet middag da vi endelig kunne kose oss med en ordentlig varm middag. I kveld pakkes sekkene vaare og vi reiser videre. Vi maa ta buss tilbake til Rio og derfra venter en busstur paa rundt 30 timer til Salvador!! Vi gleder oss!

Sitat fra tur:

"Det er jo nesten gratis" Kari om prisene i Brasil. Okonomien lever gode tider med andre ord.

"Are there any bugs inside?" Sporsmaal fra Marte til Tom vaar surfeinstruktor med dreads. Det skal sies at han har hatt dreads i 28 aar saa sjansen for aa finne et dyr eller to er vel relativt stor.

"Voce e loira", som paa norsk betyr "du er blond!". Kommentar fra forbipasserende mann, riktig godt observert maa en si.

"Marte Marte, se et blaamerke til!" Helene om sine utallige surfeskader hun paadrar seg. Det tenderer mot hypokonderi!

Til sist, VI GRATULERER HELENE SOM HAR BLITT TANTE!!!Endelig kom barnet til verden. Litt treigt, men familien Johannesen er ikke de kjappeste i avtrekkeren har vi lert her nede. Aa hva skal barnet hete?