tirsdag 28. oktober 2008

Sandboarding, propellfly og bussstreik!

Litt bilder hulter til bulter, Kari har vaert til paa egenhaand med bloggen. Sandboarding i Nasca med baade sanboarding og kjoring i sanddynene!! Med skrekkblandet fryd, spesielt hos frk Johannesen!
Propellflyet med pilot. Vi la vaare liv i hans hender og det gikk riktig saa godt kan vi meddele. Humpet en del og piloten kikket baade hit og dit og veivet med hender her og der.

Dave fra England, som var en del av reisefolget en kort tid. Han er ikke saa dum i pilkasting gitt! Vi tapte med glans.


Bildet ovenfor er midt i n 24 timers bussreise og Kari trives mindre godt med aa sitte rolig over lengre tid. Vi satt imidlertid fremst i bussen, kongesetene, og bussen bidro med underholdning: BUSSBINGO!! Rart hvor mye bingo kan glede i enkelte tilfeller!



Midt ute i orkenen kom vi over en kirkegaard. Det vil si beina, eller restene av menneskene, laa litt hulter til bulter her og der. Et hode her og et hode der. Fascinerende, spesielt for en fysioterapeut!




Etter en strabasios tur oppi Andesfjellene valgte vi rett og slett og slappe av et par dager i Cusco. Planen var deretter aa ta buss inn til Lake Titicaca, naar vi enda var i nerheten passet det saa voldsomt greit. Det viser seg imidlertid paa tur at ting ikke alltid gaar som planlagt. Da vi hadde bestemt oss for avreise fra Cusco Mandag morgen saa hadde bondene i Sor Peru bestemt seg for aa gaa til streik. Streikemaaten er svaert effektiv: de stiller seg midt i veien og blokkerer trafikken paa ubestemt tid. Javel tenkte vi, vi tar buss Onsdag morgen. Men bondene gir seg ikke saa lett og da de sto paa samme sted Onsdag morgen maatte vi til med endring av planene. Uten at vi griner av den grunn. Turen gikk videre motsatt vei, bort fra bondene, og mot kysten og en by som heter Nasca. Med oss i reisefolget hadde vi Dave som var i gruppen vaar paa incatraile. Det ble et hastigt mote med Nasca og vi utnyttet tiden meget godt. Forste dag bar det opp i propellfly for aa se Nasca linjene fra beste vinkel. Linjer i bakken som danner flere ulike figurer. Et arkeologisk mysterium sies det da ingen vet hvem som lagde linjene, eller hvilken mening de har. Utrolig kult aa se det fra luften. Litt skummelt for noen, og for Kari startet det med godt mot men endte med kvalme og nesten oppkast. Noen mindre toffe enn andre tydeligvis! Neste dag bar det ut i orkenen med sanboarda under arma. Med beachboogie bar det til topps paa dynene og saa rant vi paa magen ned igjen. Vi provd oss i staaende stilling ala snowboard men det gikk rett og slett for sent og var noget vanskelig for nybegynnere.

Etter Nasca bar turen tilbake til Lima atter en gang. I Lima koste vi oss med en bedre middag Lordag kveld, noe som resulterte i en det vi tror var en matforgiftning for Marte sin del. Med diare og oppkast ventet 24 timer paa buss for Mandalsjenta. Det gikk voldsomt godt til slutt, men det var ikke goy naar det sto paa. Naa er vi kommet til Equador og Marte er tilbake i storform! Kari og Helene trives veldig godt da et er godt og varmt her, endelig! Oppdatering fra Equador kommer plutselig!

2 kommentarer:

Mari sa...

Med fare for å skriv noe dere ikke liker... men nå har jeg begynt å glede meg til dere kommer hjem. Det er en månede til advent begynner, og julen er for fullt inni butikkene og i godtehyllene. Julebrusen er på plass, og madarinene er i frukthyllene. Et sikkert tegn på at de reisende snart kommer hjem:)

Anonym sa...

heisann helene =)!!

gratulerer med dagen helene =) fra fettren olsen og resten av slekta :P

håper du har det fint der nede i solsteiken:) ha en fin bursdag=)

PS.
har i bursdag i morra :P håper du skriv tebake hvis det går ann:P

vi snakkes. hilsen fetter oliver,kirsten, harald,erna,ove,linda,anita,marion og farfar